Medaljens bakside

Når det koster normal pris å dra til et sted man i utgangspunktet ikke hadde bestilt, forventer man også et sted med normal komfort.
Tidligere - da vi fikk kansellert turen vår til Marokko, fikk vi avslag tusen kroner på billettene til flere alternative reisesteder. Vi valgte Jordan og kom på et førsteklasses hotell. Reiseoperatør var da Apollo fra Norge.
I år var Egypt på programmet. Alle reiser dit ble kansellert - og fra Norge fikk alle som hadde bestilt tur dit, tilbud om andre destinasjoner, f.eks. Tenerife. Vi hadde bestilt turen vår fra Temareiser Start Tour Sveige. De kom aldri med alternativer, men tilbød oss pengene tilbake. Vi kunne derimot kjøpe restplasser hos deres søsterselskap Fritidsresor. Så ble det til det! Full pris på Tamaimo Tropical i Los Gigantes.
Hotellet har nok i fordums tid hatt klasse over seg. Nå bar det tydelig preg av tidens tann. Greit nok det. Mye sjarm med gamle hotell, men det skal være rent på bad og kjøkkenavdeling!
Det første som møtte oss da vi åpna døra, var en høyfrekvent ubehagelig lyd. Den ble raskt lokalisert til kjøleskapet. Hvordan i all verden skulle vi klare å være i rommet med den lyden?
Det endte med at vi dro ut kontakten. Da vi våkna om morgenen, holdt mannen min på å skli på gulvet og falle så lang han var. Kjøleskapet kan aldri ha vært avtina siden det første gang ble satt på plass.
Håndklærne som vi skulle bruke å tørke oss med etter morgendusjen, ble i steden brukt til å samle opp vannet på gulvet. Etter å ha skrevet en lapp om hva som hadde skjedd med kjøleskapet, gikk vi for å spise frokost. Ingen frokost for oss til tross for at vi hadde betalt! En resepsjonist som kanskje var litt trøtt kvelden før, hadde gitt oss feil armebånd, hvite i steden for grønne. De hvite var for svømmebassenget - og vi som aldri bader der... de grønne for frokosten!
Tilbake etter frokost var alt likedan som da vi forlot rommet bortsett fra at sengene var redd.
I håp om at kjøleskapet var i orden, satte vi inn støpslet igjen. Lyden var der fortsatt. Ny omgang med avtining. Denne gangen overlot vi ikke  ansvaret for kjøleskapet til rengjøringshjelpa.
Det var damen i resepsjonen som fikk beskjed om hvordan kjøleskapet oppførte seg. Det tok under en time før vi hadde nytt kjøleskap. Bravo!

Utover ettermiddagen i lav sol kom møkka til syne, og den ene avsløringa etter den andre når det gjaldt dårlig rengjøring, ble grundig dokumentert. Først kjøkkenavdeliga:

Stekomnen skjulte forbrente matrester, og mangla rister. 

Det gjorde for såvidt ingenting, for lysten til å bruke den forsvant som dugg for sola!

 Bordkanten mangla en list, 

og i uappettitlige limrester hadde det samla seg rusk og rask.

 

 Mikrobølgeomnen sto framme på bordet. 

Den hadde heller ikke fått en omgang med vann og såpe på en lang stund.

Så var det badets tur:

 Møkkarennene på badekaret gjorde 

ikke karbadet til noen fornøyelse...

 og mangel på shampoo og såpe (kun to små håndsåper 

og to små poser med dusjsåpe var alt som lå framme da vi kom), 

resulterte i dyre innkjøp - faktisk kosta shampooen og balsamen mer enn i Norge.

Vi fikk etter å ha bedt om det, mer dusjsåpe utover i uka.

 Bidét er nok ikke særlig i bruk, og bør kanskje ikke vaskes så ofte? 

Er det slike regler vaskepersonalet har å forholde seg til?

 Uheldigvis, eller kanskje naturligvis, fikk Herren maveinfeksjon, 

og var nødt til å bruke toalettet mer enn til det vi vanligvis 

bruker det til. Hva vi så, gjorde ikke kvalmen mindre!

Da tok jeg fram lupa og gikk hele badet etter i sømmene.

Her er et møkkete hjørne på badehylla!

En dag hadde vi besøk av en husvarm due på verandaen. Den hadde nok vært der tidligere også, for tydelige visitkort lå igjen etter den på gulvet.

Det var her vi skulle nyte de siste soltimene på dagen....

Hver natt ble søvnen forstyrra av søppelbilene som kom for å hente dagens avfall som var lempa i depoet rett under verandaen vår. Det var ikke bare en bil, men tre etter hverandre med et kvarters mellomrom (hadde akkurat klart å sovne igjen), og alle med kvern som skar gjennom marg og bein nesten rent bokstavelig talt (også med sov i ro i ørene). Vi var nødt til å ha verandadøra oppe, for rommet hadde ikke airkondition. Godt vi var der på den kaldeste årstida. Hva gjør gjestene på varme sommernetter? Danser i gatene?

Det skal være sagt at alle var hyggelige og elskverdige bortsett fra han som ga oss feil armbånd.

Vi hadde bestilt og betalt frokost for hele uka som sagt, men når spisesalen åpner klokka 08.00, og bussen hjemreisedagen henter gjestene kl. 06.15, lar det seg ikke å spise den. Derfor ba jeg om en matpakke klokka 20.30 i resepsjonen kvelden før. Det lot seg ikke gjøre ... var beskjeden jeg fikk, for de måtte vite det før klokka 20.00. 

Mulig det står skrevet et eller annet sted om når man skal gi beskjed om det, men det er også god service å gjøre ferdig pakker til de som har betalt for frokost.

Flyet vårt ble forsinka to timer. Flyplasser er venteplasser der ingen gir beskjed om hvorfor, når osv. Den visa er gammel.

På flyet hjem fikk vi vite årsaken. Det var blitt forsinkelser i St. Petersburg der flyet kom fra... var det noen forklaring. Forsinkelsen var vi fullt klar over....

Dette er et av de mest skitne hotellrommene jeg noensinne har bodd på, og det er ikke få hotellrom jeg har sovet i under åras løp. Reiselista er relativt lang. Er det noen som lurer på om vi kommer til å bo på Tamaima Tropical neste gang?
Blir det utbrudd på Teide, kan det nok hende vi besøker øya en gang til...  et nytt utbrudd burde statistisk være rett rundt hjørnet!