Her er døra på gløtt, vinduet åpent, høyt under taket og et stort hjerterom... eller ? ... ✚♣♥

torsdag 20. januar 2011

Strikkekafé



Ingen strikkekafé uten kaker og strikking - begge deler ble servert på lærerværelset i kveld .
En gjeng entusiastiske strikkegale hadde invitert til sammenkomst, og vi var 7 stykker som dukka opp.
Et flott initiativ til å bli bedre kjent over faggrensene. Vi er nærmere 300 ansatte. Men vi som kom, representerte bare spinnesiden- kanskje ikke så rart. Gamle fordommer er tunge å vende av med sjølom verdens mest kjente strikker er en mann. Er det ikke alltid sånn. Et domene er dominert av et kjønn - den som virkelig blir mester  og kjent er fra det annet kjønn. Verdens beste kokker er menn, men hvem er det som i årtider tilbake har stått tålmodig ved kjøkkenbenken og rørt i grytene? Sjelden menn. Hvorfor er vi på spinnesiden fornøyd med å bli ved vår lest? Er det kjemisk betinga?

tirsdag 18. januar 2011

Klipp fra

marits meiningar om ditt og datt

torsdag 13. januar 2011


Lukkelandet

Om papirlause borgarar

I dag er det debatt i alle kanalar, Maria Amelie blei henta og fengsla i går kveld. Ho, som vart kåra til Årets nordmann i fjor. Ho er sympatisk, ho er glup, og ho er lett å like. Attpå alt er ho så trygg på seg sjølv, at ho gir ut bok og held foredrag om å leve som papirlaus i Noreg.
Når eg meiner ho må kunne få bli, så er det fordi eg meiner lova alltid må vere opa for å tene det ho er skapt for. Lova er ikkje til for sin eigen del.
Lova sin intensjon må vere å sørge for at dei borgarane som bur i dette landet, og som utgjer det vi kallar Norges befolkning, har her noko å gjere. Vil høyre til her, ta ansvar her, vere lojal mot dei verdiane vi har i dette landet.

Dei siste 20 åra har eg arbeidd med flyktningar. Veldig mange har eg møtt, samtalt med, lytta til, coacha og følgt gjennom år.
Det er ikkje alltid at beskyttelsesbehovet er framtredande. Men oftast er det det.
I blant kan motivet for å slå seg ned i Noreg vere eit anna. Lukkelandet, trur nokre at dei er komne til. Men det er før dei har streva seg på glattisen i motvind langs Storgata på veg til norskundervisning.
Det er før dei erfarar at straumrekninga tar halve inntekta.
Det er før dei har opplevd korleis det sekulære Norge ikkje har respekt for dei gamle, ikkje held høgtider og slett ikkje kan å lage festar.
Men når innsatsen for å kome hit har vore kjempestor, er det viktig å halde på overtydinga om at det er Lukkelandet dette.

Når folk som har fått etterlengta beskyttelse protesterer på måten, då tenker eg at dei gjerne signaliserer at beskyttelse ikkje er hovudsak.

Eg tenker at Maria Amelie nok har eit anna behov for å vere i Noreg, enn for å bli beskytta.
Og eg har full forståelse for at ho vil halde fram med å bu her, og eg ser heller ingen grunn til at ho ikkje skal kunne bli buande. Men på rette premissar.

Det er bra at ho no har fått sett på dagsorden ein debatt, forhåpentlegvis om kva beskyttelse er for noko.
Kva skal vere innhaldet i den beskyttelse vi gir til dei som treng.
Mange norske kommuner jobbar med beskyttelse av flyktningar.
Det er ikkje alltid at fokuset er stilt godt nok inn, på målet.

Det kan nok ofte bli litt som å skyte på blink med hagle.
Noko treff sikkert, her og der, av dei tiltak og dei investeringar vi gjer.

Takk til dagens tøffe helt, Marie Amelie, som eg trur heilt bevisst har fått fram ein heit diskusjon om kven som får bli i dette landet, og kven som ikkje får bli. Og ikkje minst kvifor.


Mitt svar er som følger


Merkelig at du ikke har fått flere kommentarer på dette innlegget!
Hadde tenkt til å skrive noe om temaet på bloggen Ordet er Mitt, men foreløpig har jeg ikke fått tid.

Likhet for loven er min parole.
Vil sjølsagt at Maria skal få bli, men på rette premisser. Andre folk (les: fra utlandet) får arbeidstillatelse- så hvorfor skulle ikke Maria også, men ho må søke fra utlandet som alle de andre.... og hvorfor kan de ikke gifte seg først som sist hvis Maria og kjæresten har tenkt til å leve sammen resten av livet. Hva er viktigst: å være stolt eller gå til det skrittet å gifte seg for å løse et problem (det blir jo ikke noe proforma ekteskap).

Klipper og limer denne kommenateren inn i min egen blogg - og slår to fluer i et smekk!
Ser jeg har vært litt rask i mitt forfatterskap og setningene i kommentarfeltet noe usammenhengende.

PS
Nok er poeng er kansksje at Maria nettopp hadde til hensikt å sette dette med å være en papirløs borger i Norge på dagsordenen. At ho har så stor trang til å fronte denne saken på bekostning av eget liv i Norge, kan jeg ikke begripe - hvis så er tilfelle, er ho deres Moder Theresa!
DS

onsdag 5. januar 2011

Strømbrudd og stekovnsur

Torsdag rett før jul var det strømbrudd i hele byen. På lørdagskvelden ville Herren i Huset ha kjøpepizza. Han skrudde varmen på stekeovnen, trodde han, og venta på at den skulle bli så varm at han elegant kunne sette pizzaen inn på midterste rille. Det drøyde og rakk. Det røde lyset forble rødt.Vi fikk lettere panikk. Hadde ovnen streika nå før jul med ribbesteking, karamellpudding osv på timeplanen.
Ut og kjøpe ny. Ikke bare den, men ny platetopp og vifte i samme slengen. Herligheta kosta flesk...
I dag på jobben fikk jeg høre at både en kollega og en kollegas mor hadde opplevd det samme. De var bare litt klokere enn oss og skjønte at klokka var stoppa pga strømbruddet, og at stekovnsvarmen er avhengig av ur som går. Vips. Klokka ble stilt og stekeovnen funka som ny.
HVA? - sa jeg og fikk hakeslepp.

Hvorfor sa ikke ekspeditøren i el-butikken noe om det? (Det vet vi jo godt!)
Vel, da er det heldigvis noen år lenger til vi må bytte neste gang - den gamle var vel 12 år eller noe sånt.

Banning og slapseføre

Det er ikke ofte jeg banner og slett ikke HØYT! Det gjorde jeg i sta da jeg skulle til faren min for å måke snø. Nå laver det ned. Fortauene er fulle av snø etter brøytebilen, og spaserende må balansere på harde kanter.
Så kommer det en bil i rasende fart midt ut i bløyta og sender en sprut av slaps og møkkete vann over hele ullkåpa mi og de hvite leggvarmerene. Da satt ikke en f.... langt inne....Makan til kjøring, skulle tro sjåføren eide hele veien.
Hvor er god gammeldags folkeskikk? Måtte bare få blåse ut....

Prisen for bloggen

.
Dessverre er det ikke mulig å lese teksten på bildet. 
Det er ikke helt lett å forstå innlegget uten å ha lest den!



Det var som å lese mine egne ord da jeg kasta øynene på dagens signaler i Dagbladet.
Unge vakre jenter som byr seg sjøl fram på bloggen MÅ være klar over hva det vil si å "blogge rosa".
Hvis de ikke forstår rekkevidden av det, MÅ noen voksne fortelle dem det. Ikke at jeg forsvarer bloggmobbing, det gjør jeg absolutt ikke. Jeg stikker bare fingeren i jorda, kaller en spade for en spade eller jeg kjenner lusa på gangen.
Hvilken ungdom er det vi har med å gjøre? Jo, for å si det rett ut, naive på den ene sida, misunnelige på den andre - begge ungdommer med fullt følelsesregister både i den ene og den andre retningen...

Dessverre har jeg fått erfaring angående dette med elever på jobben min, og skrev følgende til en kollega da problemet dukka opp i slutten av oktober:

....og bloggkommentarer skal jo bare være hyggelige, men vi vet at ungdom misbruker disse mediene - blant annet ved å legge igjen lite hyggelige kommentarer.
Rådene du ga, er de mest fornuftige. Mange velger først å godkjenne kommentarene før de publiseres.
Jeg har selv blogg, og det innebærer at jeg stiller meg for hogg. Heldigvis er det foreløpig bare hyggelige tilbakemeldinger der, men en "vakker dag", kan det hende det dukker opp noe som ikke er fullt så hyggelig!
Den sjansen må jeg ta...


Noen voksne må slå fast overfor de unge hva som sømmer seg å legge ut av egne bilder på nettet. Noen av dem bare ønsker så inderlig å bli kjente. De er helt uten sperrer. De aner ikke hva det innebærer. Vi skulle tro at de lærer det etter så mange år som vi nå har levd i dataverdenen, men nei, det gjør de unge ikke!
Vi må fjerne skylappene deres og ta av dem øreklokkene...
Jeg ble målløs da jeg så hvilke positurer, sminke og klær de unge viser seg sjøl i på bloggene sine! 

Til orientering kan jeg si at jeg aldri har vært inne på Voes blogg, men jeg tror den jeg har en kommentar om over her og Voes har noenlunde samme stil - etter hva jeg kan skjønne på innlegget i Signaler. 

A propos innlegget under om lån av bilder. Oppdaga et bilde jeg har tatt ,på nevnte elevs blogg!
God digital 'skikk og bruk, presse-etikk og kildehenvisninger bør også på dagsordenen.