Mandagstema; Eksotisk

Tre bilder av regnskogen ved Great Ocean Road, Victoria, Australia. Ett bilde hver tatt av to sønner og en mor. Familien var på besøk hos eldstemann som studerte i Melbourne i 2004-05. Det å gå i regnskogen, var virkelig eksotisk!

Himmelsk; FFK

Her er Fredrikstad Fotballklubbs stadion sett fra verandaen under seriekampen mot Aalesund som endte 3-1 til oss i kveld. Den første hjemmeseieren på mange måneder. Det var himmelsk!

 

 

Variasjon fryder heter det jo, og jeg vil legge ut noen poster på denne bloggen en stund framover. Jeg får etter hvert ta et oppgjør med meg sjøl om hva som er vilt og vakkert og hva som går under ytringer der  ordet er mitt! Enn så lenge, er dette møteplassen! Heldigvis går det an å rydde opp senere, så hver post får sin rette plass!

 

Bendik Riis "Drømmemesteren"

Kunstneren Bendik Riis ville ha vært 100 år 20. november om han hadde fått levd. Han døde imidlertid i 1988.

Flere av hans relativt ukjente bilder er med på Jubileumsutstillingen som vises i Fredrikstad Biblioteks overlyssal fram til 27. november. 

Tanken om å etablere et kunstakademi i hans ånd for barn og unge ble presentert, og personer som ønsket å være med i etableringen og stiftelsen av dette, ble oppfordra til å melde sin intersesse. Jeg kløp Herren i Huset i låret og sa, det vil jeg!

  

To nye bøker om kunstneren ble omtalt under arrangementet i dag, og begge forfatterne var til stede  for å snakke om sitt forhold til kuntneren. 

Finn Jacobsen har gitt ut boka «Herr Kunstmaleren Bendik Riis», og Ketil Bjørnsatd biografiromanen 'Drømmemesteren'.

Da barndomshjemmet mitt ble rydda i sommer, kom plutselig en tegning som muligens kan være gjort av Bendik Riis for dagen- til stor overraskelse! 

Denne vil auksjonarius Hans Richard Elgheim i Grev Wedels Plass Auksjoner forhåpentlig kunne uttale seg om - er det en ekte Riis eller ikke!

Mer om mitt møte med kunstneren osv på hovedbloggen: http://viltogvakkert.blogspot.com/search/label/Gamlebyen#uds-search-results

Novemberlandskap

En tung, grå himmel over Cicignon og Gamlebyen i Fredrikstad. Vinteren med kulde har såvidt vært på besøk, men nå er varmegradene tilbake. Flere bilder på hovedbloggen min under etiketten Gamlebyen.
Det er en perle!
'Ordet er mitt' er bare midlertidig tilholdssted for utfordringen hos Fotoringen!
Været frista ikke til å gå tur i skogen. Derfor ble det bryggepromenaden i stedet.
 

Jeg er falk, hvilket dyr er du?

Selvportrettet er i headingen!

klikk på bildet

Falk.

Du er vakker og stadig på reisefot. Stoltheten din kan noen ganger komme i veien for deg... Du har kanskje ikke så veldig mange venner, men nok til at du klarer deg :)

4.50% falt innenfor denne kategorien.

Ukas vindu og Fotoutmaning; Knust vindu

Ved et mistak skrev jeg kunst i steden for knust, og det ga meg ideen om at dette kan nærmest oppfattes som kunst på et vis! Så jeg gjorde kun et utsnitt av glasset som er knust!

Det er kjellervinduet til vedrommet i barndomshjemmet mitt. Det har gjort stor nytte for seg i Ukas vindu - innleggene!

Det kan nesten sammenliknes med verk av en kunstner jeg setter stor pris på, nemlig Jan Groth.

Ser jeg fire øyenstikkere der også????

Jan Groth, tegning, 1994

To ledd i mellom

Jeg bruker midlertidig denne bloggen en stund framover.

I Programmet Siffer på NRK 1 tok programlederen Jo Røislien opp hvordan nettverk mellom mennesker ofte bare har seks ledd før man er i mål med å finne en person.

Jeg var på Café Teateret i Olso i går kveld. Tove Nilsen og Marianne Fastvoll hadde bedt inn til litteraturkveld med opplesing fra sine respektive nye bøker, og Trædte Mænd der Herren i Huset spiller bass, hadde fått i oppdrag å sørge for musikk før, mellom og etter de litterære innslagene.

Jeg ble sittende og prate med en barndomsvenninne av Marianne og mannen hennes, og det viste seg at faren til mannen var vokst opp ikke langt fra der faren min bodde. De må ha gått på samme skole og sparka fotball sammen.
I dag tidlig fant jeg fram et bilde av forballaget til faren min, kanskje de begge er på dette bildet!
Det ble ikke nødvendig med seks ledd for å komme i mål denne kvelden (Jeg- Trond mannen til Marianne og mannen til venninna) ! Slike øyeblikk er magiske!

Faren min er lengst til høyre i midten. Lengst til venstre. Kan faren til mannen til venninna til Marianne være på dette bildet?

Idol og stemming

Det er ikke ofte og regelmessig jeg ser på TV2 og Idol i sær, men når det er ungdommer fra distriktet med i konkurransen, dukker patriotismen opp i meg, og jeg må følge med på hvordan det går.
Bianca og Maria er herfra.
Den kvelden Bianca røk ut, ble flere enn meg skuffa, og vi skrev inn kommentarer på TV2s side.
Jeg nevnte blant annet at jeg burde ha stemt, men trodde sjansen for at Bianca ville ryke ut var minimal - og lot være. Her får jeg svar på tiltale, utklipp fra VG fredag:

Dette er direkte retta til meg!

Kapittel 2

✎
I dag fikk jeg et undersøkelsesskjema fra HotellWeb, og de fikk et ærlig svar tilbake om hva vi syntes om forholdene på hotellet vi hadde bestilt rom på via dem. Det er godt at Hotellweb tar sin virksomhet seriøst. Så er det bare å håpe at andre slipper å sove unde slike omstendigheter vi gjorde.

Kapittel tre er muligens under arbeid!
✐

Det vil ingen ende ta

Det ser nå ut som om jeg stadig er utsatt for dårlig renhold på hotell jeg tar inn på. Vel er ikke England det landet der støvet aldri får ligge, men dog når det er snakk om en middels hotellstandard, bør det ikke ligge igjen en gammel såpe i dusjen med kjønnshår på i alle fall!

Forøvrig var vi ikke alene på badet. Der bodde det en ubuden badegjest som vi ikke satte særlig pris på. Vi klarte å få tatt en bilde av den.

Etter flere mislykkede forsøk på å bli kvitt han, klaga vi i resepsjonen på både han og renholdet. Vi fikk til svar at noen skulle ordne opp dagen etter. Det skjedde ikke. Vi så aldri noe til folk med bøtter og koster. Vi stengte han imidlertid inne i en sprekk og 'mura' igjen med vått toalettpapir og håndle.
'Don't mind the towel', var det siste vi hørte fra resepsjonisten. Neimen om vi skulle!
Nattesøvnen ble ikke særlig go' den natta.... heller ikke neste.

Her er dusjkabinettet gått etter i sømmene:

 

Lite sømmelig!

Flekker oppetter veggen i kjøkkendelen. 

Slik så rommet ut i prospektet. Ikke rart vi hadde store forventninger!

Se:

Hyde Park Suites - Apartments

55 Inverness Terrace, London

bestilt på Hotellweb.no

http://www.hotellweb.no/hotel?hotelid=310683&propertyType=2&supplier=H&city=London&country=GB&arrivalDay=26&arrivalMonth=4&departureDay=29&departureMonth=4&numberOfRooms=1&room-0-adult-total=2&room-0-child-total=0&sortMethod=1&hrnQuoteKey=e76765a8-b2cb-441a-9e6e-da34db142d23

Med disse bildene anbefaler vi ikke dette studioet!

Det tok en halv time å nå fram på kontakttelefonen der jeg ble bedt om å sende klage på mail, en adresse jeg ikke hadde klart å oppspore på siden deres!
Nå er klagen sendt!
MEN klagene kommer i retur, både  til   kundeservice@hotellweb.com og
  kundeservice@hotellweb.no

Kapittel 2 er ikke skrevet!

Dette hadde jeg glemt!

Enda flere 'klager' har gått min vei:
Jeg gikk på postkontoret med en bok jeg ville sende tilbake fordi jeg hadde fått to av samme. Jeg hadde åpna pakka, uten å bryte noen som helt forsegling, fordi jeg trodde de var bok nummer to i serien.
På postkontoret fikk jeg tilbud om å sende den i retur uten kostnad sjøl om jeg sa at jeg hadde notert en kort beskjed på giroblanketten om hvorfor boka skulle sendes tilbake. Glad og fornøyd for å slippe returporto på over 60 kroner gikk jeg hjem vel vitende om at alt var greit, trodde jeg!

Etter en stund fikk jeg et brev i posten med beskjed om manglende porto. Med ekspedisjonsgebyret var kravet på nesten 150 kr.
Jeg skrev en kort orinetring til posten om at jeg var villig til å betale portoen, men ikke gebyret siden ekspeditøren på postkontoret tilbød meg å sende boka uten å betale for porto.
Det tok ikke mange dagene før et nytt brev fra posten kom med den glade nyheten om at alt krav var strøket.
Ansvaret var ikke mitt lenger, men postens.

God service her også. Heldigvis er det noen som ser ansvaret sitt og handler.

Påskeliljene som ikke brast

Det ser nesten ut som om jeg har fått en ny hobby: Klaging.
Men det betyr ikke noe annet enn at jeg synes rett skal være rett.
Mester Grønn har garanti på blomstene sine, og det er hva jeg benytta meg av i dag.
Fredag kjøpte jeg tre buketter gule tulipaner og tre buketter påskeliljer.
Jeg gjorde som jeg ble anbefalt. Lot påskeliljene stå alene i kaldt vann mer enn en halv time før jeg satte dem sammen med tulipanene i en ny vase.
Etter to dager er tulipanene nydelig sprunget ut mens kun to av påskeliljene. De fleste er blitt brune, slakke og slappe. Det ser ikke ut som om de orker mer. Derfor tok jeg bilder og viste dem til betjeningen samtidig som jeg spurte om det hadde fått andre henvendelser. Ingen tvil der i butikken sjøl om jeg var den første til å klage. Jeg fikk ubetinga tre nye buketter!
All ros til Mester Grønn for skikkelig god service.

Når enden er go' er allting godt 2

I dag ringte en representant fra Fritidsresor og sa at de ville sende oss et gavekort på 1000sv som vederlag for tort og svie på hotelloppholdet vårt i Los Gigantes. Det må brukes innen tre år, så nå er det bare å planlegge hvilken tur det skal benyttes på! Vinn vinn for begge?? Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å klage, bare sende en informasjon om rommets tilstand.

Se Medaljens bakside

Når enden er go' er allting godt

.

En historie om hvordan briller som ikke var på salg, likevel ble på salg for meg....


For ikke så lenge siden ville jeg ha nye briller  og fant ut at anledningen bød seg på januarsalget. Store overskrifter i annonsene gapte mot meg fra avissidene. Alle brilleinnfatninger i butikken til halv pris! Til og med på sms fikk jeg tilbudet.
Da jeg kom til Interoptik, stemte ikke annonsen. Brillene jeg ville ha, var ikke på salg. Neivel, da fikk jeg se meg om etter briller andre steder....

Et par dager etter dumpet det ned et kort i postkassa fra Interoptik adressert til meg: Absolutt alle brilleinnfatninger til halv pris! Nå har de ombestemt seg, tenkte jeg, og jeg ned igjen med kortet i ermet. Nei, brilleinnfatningene jeg ville ha, var ikke på salg! Det står her absolutt alle, svarte jeg. Det er ikke vi som har skrevet det, svarte to av betjeningen. Jeg ble så målløs at jeg bare sa: Fjern den kofferten med brilleinnfatningene som ikke er på salg!

 

Jeg gikk rett hjem og skrev et klagebrev til butikken, Interoptik sentralt og forbrukerkontoret. Maken til kundebehandling ....tenkte jeg der jeg hamra på tastene....

Hei!

I går fikk jeg i posten et tilbudskort adressert til min bopel der det står at jeg får 50% rabatt på absolutt alle innfatninger hos ïteroptik S. Gangestad Torvbyen.
I dag har jeg vært i butikken, men fikk beskjed om at den innfatningen jeg ønsker, ikke er på tilbud. Da jeg presenterte nevnte kort for betjeningen, fikk jeg til svar at det ikke er de som har skrevet teksten. Det er ikke interessant i dette tilfelle.
Varer som ikke er på tilbud, skal heller ikke være utstilt i butikken. Dette er villedende reklame og feil markedsføring som skal innrapporteres til Forbrukerrådet.
Før het det at kunden har alltid rett- og det gjelder fortsatt. Et godt kundeforhold og god service er helt avgjørende for en bedrifts rennomé og dermed eksistens i dagens næringsliv.

Svaret lot ikke vente på seg. Dagen etter ringte mobilen mens jeg underviste. Beskjeden jeg fikk, var at jeg kunne komme ned i buitikken og velge ut akkurat den innfatningen jeg ville - til halv pris! Fire ganger tror jeg sjefen beklaga.
Beklagelsene fortsatte i butikken. Så mange ganger at jeg måtte si det var nok! Og takk og pris, brillene kledde meg, syntes både optikeren og jeg. Det ble handel, og alle tjente på den, for brillene  kom på ti tusen kroner totalt. Det var bare brilleinnfatningen som var til halv pris. Til underretning: kofferten med brilleinfatningene var fjerna fra utstillingen og brakt inn på et bakrom.
Gla' og fornøyd henta jeg brillene uka etter. Hjemme oppdaga jeg et smeltemerke ved venstre neserot. Oi, her var det blitt merke av tanga under tilpassinga. Jeg ville ikke ha nye briller med hakk til ti tusen kroner. Ny telefon. Brillene tilbake. Ny innfatning. Ikke noe problem!
Uka etter tok jeg turen nok en gang til Interoptik, blid og fornøyd! Nå sitter jeg her med feilfrie briller og tenker på at alt er snudd på hodet. Fra å være en lite kundevennlig butikk til å være en imøtekommende og hyggelig butikk. Mye avhenger av menneskene du møter og at du ikke gir deg når du vet du har rett!

Medaljens bakside

Når det koster normal pris å dra til et sted man i utgangspunktet ikke hadde bestilt, forventer man også et sted med normal komfort.
Tidligere - da vi fikk kansellert turen vår til Marokko, fikk vi avslag tusen kroner på billettene til flere alternative reisesteder. Vi valgte Jordan og kom på et førsteklasses hotell. Reiseoperatør var da Apollo fra Norge.
I år var Egypt på programmet. Alle reiser dit ble kansellert - og fra Norge fikk alle som hadde bestilt tur dit, tilbud om andre destinasjoner, f.eks. Tenerife. Vi hadde bestilt turen vår fra Temareiser Start Tour Sveige. De kom aldri med alternativer, men tilbød oss pengene tilbake. Vi kunne derimot kjøpe restplasser hos deres søsterselskap Fritidsresor. Så ble det til det! Full pris på Tamaimo Tropical i Los Gigantes.
Hotellet har nok i fordums tid hatt klasse over seg. Nå bar det tydelig preg av tidens tann. Greit nok det. Mye sjarm med gamle hotell, men det skal være rent på bad og kjøkkenavdeling!
Det første som møtte oss da vi åpna døra, var en høyfrekvent ubehagelig lyd. Den ble raskt lokalisert til kjøleskapet. Hvordan i all verden skulle vi klare å være i rommet med den lyden?
Det endte med at vi dro ut kontakten. Da vi våkna om morgenen, holdt mannen min på å skli på gulvet og falle så lang han var. Kjøleskapet kan aldri ha vært avtina siden det første gang ble satt på plass.
Håndklærne som vi skulle bruke å tørke oss med etter morgendusjen, ble i steden brukt til å samle opp vannet på gulvet. Etter å ha skrevet en lapp om hva som hadde skjedd med kjøleskapet, gikk vi for å spise frokost. Ingen frokost for oss til tross for at vi hadde betalt! En resepsjonist som kanskje var litt trøtt kvelden før, hadde gitt oss feil armebånd, hvite i steden for grønne. De hvite var for svømmebassenget - og vi som aldri bader der... de grønne for frokosten!
Tilbake etter frokost var alt likedan som da vi forlot rommet bortsett fra at sengene var redd.
I håp om at kjøleskapet var i orden, satte vi inn støpslet igjen. Lyden var der fortsatt. Ny omgang med avtining. Denne gangen overlot vi ikke  ansvaret for kjøleskapet til rengjøringshjelpa.
Det var damen i resepsjonen som fikk beskjed om hvordan kjøleskapet oppførte seg. Det tok under en time før vi hadde nytt kjøleskap. Bravo!

Utover ettermiddagen i lav sol kom møkka til syne, og den ene avsløringa etter den andre når det gjaldt dårlig rengjøring, ble grundig dokumentert. Først kjøkkenavdeliga:

Stekomnen skjulte forbrente matrester, og mangla rister. 

Det gjorde for såvidt ingenting, for lysten til å bruke den forsvant som dugg for sola!

 Bordkanten mangla en list, 

og i uappettitlige limrester hadde det samla seg rusk og rask.

 

 Mikrobølgeomnen sto framme på bordet. 

Den hadde heller ikke fått en omgang med vann og såpe på en lang stund.

Så var det badets tur:

 Møkkarennene på badekaret gjorde 

ikke karbadet til noen fornøyelse...

 og mangel på shampoo og såpe (kun to små håndsåper 

og to små poser med dusjsåpe var alt som lå framme da vi kom), 

resulterte i dyre innkjøp - faktisk kosta shampooen og balsamen mer enn i Norge.

Vi fikk etter å ha bedt om det, mer dusjsåpe utover i uka.

 Bidét er nok ikke særlig i bruk, og bør kanskje ikke vaskes så ofte? 

Er det slike regler vaskepersonalet har å forholde seg til?

 Uheldigvis, eller kanskje naturligvis, fikk Herren maveinfeksjon, 

og var nødt til å bruke toalettet mer enn til det vi vanligvis 

bruker det til. Hva vi så, gjorde ikke kvalmen mindre!

Da tok jeg fram lupa og gikk hele badet etter i sømmene.

Her er et møkkete hjørne på badehylla!

En dag hadde vi besøk av en husvarm due på verandaen. Den hadde nok vært der tidligere også, for tydelige visitkort lå igjen etter den på gulvet.

Det var her vi skulle nyte de siste soltimene på dagen....

Hver natt ble søvnen forstyrra av søppelbilene som kom for å hente dagens avfall som var lempa i depoet rett under verandaen vår. Det var ikke bare en bil, men tre etter hverandre med et kvarters mellomrom (hadde akkurat klart å sovne igjen), og alle med kvern som skar gjennom marg og bein nesten rent bokstavelig talt (også med sov i ro i ørene). Vi var nødt til å ha verandadøra oppe, for rommet hadde ikke airkondition. Godt vi var der på den kaldeste årstida. Hva gjør gjestene på varme sommernetter? Danser i gatene?

Det skal være sagt at alle var hyggelige og elskverdige bortsett fra han som ga oss feil armbånd.

Vi hadde bestilt og betalt frokost for hele uka som sagt, men når spisesalen åpner klokka 08.00, og bussen hjemreisedagen henter gjestene kl. 06.15, lar det seg ikke å spise den. Derfor ba jeg om en matpakke klokka 20.30 i resepsjonen kvelden før. Det lot seg ikke gjøre ... var beskjeden jeg fikk, for de måtte vite det før klokka 20.00. 

Mulig det står skrevet et eller annet sted om når man skal gi beskjed om det, men det er også god service å gjøre ferdig pakker til de som har betalt for frokost.

Flyet vårt ble forsinka to timer. Flyplasser er venteplasser der ingen gir beskjed om hvorfor, når osv. Den visa er gammel.

På flyet hjem fikk vi vite årsaken. Det var blitt forsinkelser i St. Petersburg der flyet kom fra... var det noen forklaring. Forsinkelsen var vi fullt klar over....

Dette er et av de mest skitne hotellrommene jeg noensinne har bodd på, og det er ikke få hotellrom jeg har sovet i under åras løp. Reiselista er relativt lang. Er det noen som lurer på om vi kommer til å bo på Tamaima Tropical neste gang?
Blir det utbrudd på Teide, kan det nok hende vi besøker øya en gang til...  et nytt utbrudd burde statistisk være rett rundt hjørnet!

Strikkekafé

Ingen strikkekafé uten kaker og strikking - begge deler ble servert på lærerværelset i kveld .

En gjeng entusiastiske strikkegale hadde invitert til sammenkomst, og vi var 7 stykker som dukka opp.

Et flott initiativ til å bli bedre kjent over faggrensene. Vi er nærmere 300 ansatte. Men vi som kom, representerte bare spinnesiden- kanskje ikke så rart. Gamle fordommer er tunge å vende av med sjølom verdens mest kjente strikker er en mann. Er det ikke alltid sånn. Et domene er dominert av et kjønn - den som virkelig blir mester  og kjent er fra det annet kjønn. Verdens beste kokker er menn, men hvem er det som i årtider tilbake har stått tålmodig ved kjøkkenbenken og rørt i grytene? Sjelden menn. Hvorfor er vi på spinnesiden fornøyd med å bli ved vår lest? Er det kjemisk betinga?

Lukkelandet

Klipp fra

marits meiningar om ditt og datt

torsdag 13. januar 2011

Lukkelandet

Om papirlause borgarar

I dag er det debatt i alle kanalar, Maria Amelie blei henta og fengsla i går kveld. Ho, som vart kåra til Årets nordmann i fjor. Ho er sympatisk, ho er glup, og ho er lett å like. Attpå alt er ho så trygg på seg sjølv, at ho gir ut bok og held foredrag om å leve som papirlaus i Noreg.
Når eg meiner ho må kunne få bli, så er det fordi eg meiner lova alltid må vere opa for å tene det ho er skapt for. Lova er ikkje til for sin eigen del.
Lova sin intensjon må vere å sørge for at dei borgarane som bur i dette landet, og som utgjer det vi kallar Norges befolkning, har her noko å gjere. Vil høyre til her, ta ansvar her, vere lojal mot dei verdiane vi har i dette landet.

Dei siste 20 åra har eg arbeidd med flyktningar. Veldig mange har eg møtt, samtalt med, lytta til, coacha og følgt gjennom år.
Det er ikkje alltid at beskyttelsesbehovet er framtredande. Men oftast er det det.
I blant kan motivet for å slå seg ned i Noreg vere eit anna. Lukkelandet, trur nokre at dei er komne til. Men det er før dei har streva seg på glattisen i motvind langs Storgata på veg til norskundervisning.
Det er før dei erfarar at straumrekninga tar halve inntekta.
Det er før dei har opplevd korleis det sekulære Norge ikkje har respekt for dei gamle, ikkje held høgtider og slett ikkje kan å lage festar.
Men når innsatsen for å kome hit har vore kjempestor, er det viktig å halde på overtydinga om at det er Lukkelandet dette.

Når folk som har fått etterlengta beskyttelse protesterer på måten, då tenker eg at dei gjerne signaliserer at beskyttelse ikkje er hovudsak.

Eg tenker at Maria Amelie nok har eit anna behov for å vere i Noreg, enn for å bli beskytta.
Og eg har full forståelse for at ho vil halde fram med å bu her, og eg ser heller ingen grunn til at ho ikkje skal kunne bli buande. Men på rette premissar.

Det er bra at ho no har fått sett på dagsorden ein debatt, forhåpentlegvis om kva beskyttelse er for noko.
Kva skal vere innhaldet i den beskyttelse vi gir til dei som treng.
Mange norske kommuner jobbar med beskyttelse av flyktningar.
Det er ikkje alltid at fokuset er stilt godt nok inn, på målet.

Det kan nok ofte bli litt som å skyte på blink med hagle.
Noko treff sikkert, her og der, av dei tiltak og dei investeringar vi gjer.

Takk til dagens tøffe helt, Marie Amelie, som eg trur heilt bevisst har fått fram ein heit diskusjon om kven som får bli i dette landet, og kven som ikkje får bli. Og ikkje minst kvifor.


Mitt svar er som følger


Merkelig at du ikke har fått flere kommentarer på dette innlegget!
Hadde tenkt til å skrive noe om temaet på bloggen Ordet er Mitt, men foreløpig har jeg ikke fått tid.

Likhet for loven er min parole.
Vil sjølsagt at Maria skal få bli, men på rette premisser. Andre folk (les: fra utlandet) får arbeidstillatelse- så hvorfor skulle ikke Maria også, men ho må søke fra utlandet som alle de andre.... og hvorfor kan de ikke gifte seg først som sist hvis Maria og kjæresten har tenkt til å leve sammen resten av livet. Hva er viktigst: å være stolt eller gå til det skrittet å gifte seg for å løse et problem (det blir jo ikke noe proforma ekteskap).

Klipper og limer denne kommenateren inn i min egen blogg - og slår to fluer i et smekk!
Ser jeg har vært litt rask i mitt forfatterskap og setningene i kommentarfeltet noe usammenhengende.

PS
Nok er poeng er kansksje at Maria nettopp hadde til hensikt å sette dette med å være en papirløs borger i Norge på dagsordenen. At ho har så stor trang til å fronte denne saken på bekostning av eget liv i Norge, kan jeg ikke begripe - hvis så er tilfelle, er ho deres Moder Theresa!
DS

Strømbrudd og stekovnsur

Torsdag rett før jul var det strømbrudd i hele byen. På lørdagskvelden ville Herren i Huset ha kjøpepizza. Han skrudde varmen på stekeovnen, trodde han, og venta på at den skulle bli så varm at han elegant kunne sette pizzaen inn på midterste rille. Det drøyde og rakk. Det røde lyset forble rødt.Vi fikk lettere panikk. Hadde ovnen streika nå før jul med ribbesteking, karamellpudding osv på timeplanen.
Ut og kjøpe ny. Ikke bare den, men ny platetopp og vifte i samme slengen. Herligheta kosta flesk...
I dag på jobben fikk jeg høre at både en kollega og en kollegas mor hadde opplevd det samme. De var bare litt klokere enn oss og skjønte at klokka var stoppa pga strømbruddet, og at stekovnsvarmen er avhengig av ur som går. Vips. Klokka ble stilt og stekeovnen funka som ny.
HVA? - sa jeg og fikk hakeslepp.

Hvorfor sa ikke ekspeditøren i el-butikken noe om det? (Det vet vi jo godt!)
Vel, da er det heldigvis noen år lenger til vi må bytte neste gang - den gamle var vel 12 år eller noe sånt.

Banning og slapseføre

Det er ikke ofte jeg banner og slett ikke HØYT! Det gjorde jeg i sta da jeg skulle til faren min for å måke snø. Nå laver det ned. Fortauene er fulle av snø etter brøytebilen, og spaserende må balansere på harde kanter.
Så kommer det en bil i rasende fart midt ut i bløyta og sender en sprut av slaps og møkkete vann over hele ullkåpa mi og de hvite leggvarmerene. Da satt ikke en f.... langt inne....Makan til kjøring, skulle tro sjåføren eide hele veien.
Hvor er god gammeldags folkeskikk? Måtte bare få blåse ut....

Prisen for bloggen

.

Dessverre er det ikke mulig å lese teksten på bildet. 

Det er ikke helt lett å forstå innlegget uten å ha lest den!

Det var som å lese mine egne ord da jeg kasta øynene på dagens signaler i Dagbladet.
Unge vakre jenter som byr seg sjøl fram på bloggen MÅ være klar over hva det vil si å "blogge rosa".
Hvis de ikke forstår rekkevidden av det, MÅ noen voksne fortelle dem det. Ikke at jeg forsvarer bloggmobbing, det gjør jeg absolutt ikke. Jeg stikker bare fingeren i jorda, kaller en spade for en spade eller jeg kjenner lusa på gangen.
Hvilken ungdom er det vi har med å gjøre? Jo, for å si det rett ut, naive på den ene sida, misunnelige på den andre - begge ungdommer med fullt følelsesregister både i den ene og den andre retningen...

Dessverre har jeg fått erfaring angående dette med elever på jobben min, og skrev følgende til en kollega da problemet dukka opp i slutten av oktober:

....og bloggkommentarer skal jo bare være hyggelige, men vi vet at ungdom misbruker disse mediene - blant annet ved å legge igjen lite hyggelige kommentarer.
Rådene du ga, er de mest fornuftige. Mange velger først å godkjenne kommentarene før de publiseres.
Jeg har selv blogg, og det innebærer at jeg stiller meg for hogg. Heldigvis er det foreløpig bare hyggelige tilbakemeldinger der, men en "vakker dag", kan det hende det dukker opp noe som ikke er fullt så hyggelig!
Den sjansen må jeg ta...

Noen voksne må slå fast overfor de unge hva som sømmer seg å legge ut av egne bilder på nettet. Noen av dem bare ønsker så inderlig å bli kjente. De er helt uten sperrer. De aner ikke hva det innebærer. Vi skulle tro at de lærer det etter så mange år som vi nå har levd i dataverdenen, men nei, det gjør de unge ikke!
Vi må fjerne skylappene deres og ta av dem øreklokkene...
Jeg ble målløs da jeg så hvilke positurer, sminke og klær de unge viser seg sjøl i på bloggene sine! 

Til orientering kan jeg si at jeg aldri har vært inne på Voes blogg, men jeg tror den jeg har en kommentar om over her og Voes har noenlunde samme stil - etter hva jeg kan skjønne på innlegget i Signaler. 

A propos innlegget under om lån av bilder. Oppdaga et bilde jeg har tatt ,på nevnte elevs blogg!
God digital 'skikk og bruk, presse-etikk og kildehenvisninger bør også på dagsordenen.