Her er døra på gløtt, vinduet åpent, høyt under taket og et stort hjerterom... eller ? ... ✚♣♥

tirsdag 2. november 2010

Hvordan takle maktarrogante mennesker bak en disk?




I går var jeg på apotekstafett i Oslo for å skaffe rett medisin til den eldste katten vår på over 120 år uten en rynke eller et grått hår...
Etter fem apoteker med uforetta ærend, kom jeg heseblesende inn i Boots på sentralbanestasjonen.
Der var en kunde i ferd med å legge lommeboka si ned i veska og ta med seg posen med diverse legemilder i det jeg satte min veske ned på den eneste stolen jeg kunne se i lokalet. Jeg tok opp mobiltelefonen for å slå nummeret til mannen min. Jeg ville be han ringe dyrlegen for å spørre om en alternativ medisin.
Da høres det skarpt fra damen bak disen: "Du får ikke stå så nær kunden foran!"  Neivel, tenkte jeg og gikk tre skritt bakover. "Nå er det din tur," sa hun kjekt i neste sekund. Akkurat da svarte mannen min på mobilen..... "Dette er sjette apoteket jeg er i, ingen har medisinen på lager ....."
Der ble jeg brått avbrutt av: "Du får ikke snakke i mobil mens jeg ekspederer deg!" "Neivel", svarte jeg fremdeles lydhør og gikk nok en gang tre skritt bakover. "Du får ikke snakke i telefon inne i apoteket", kom det kjapt fra samme kant. Jeg la resolutt fra meg resepten på disken og spurte: "Kan du skaffe denne?" mens jeg rasende snudde på hælen, stakk bak første reol og fortsatte i mobilen: "Den dama må ha stått opp med feil bein i dag. Maken til oppførsel....." Jeg fikk forklart sammenhengen og bedt om at han fikk sjekket ut alternative medisiner".
Sannsynligvis hadde hun bak disken hørt hva jeg hadde sagt - og det var meningen, og hun sa: "Vi har den ikke på lager, men kan skaffe den til torsdag." "Det hjelper ikke, " svarte jeg, "jeg er fra Fredrikstad og skal hjem i kveld!"
" Ha en fin kveld, da," forsøkte damen i tjueåra bak disken. "Takk og i like måte", svarte jeg og fortatte: "Du skal vite jeg ble litt sur på deg!" Nå var tålmodigheten min slutt både når det gjaldt apoteker og damer bak disker.
Da jeg gjenfortalte historien til sønnen min, sa han:" Jeg hadde ikke nøyd meg med å si litt sur....." Det beste var uansett å få sagt det. Å gå ut av apoteket uten å tilkjennegi hva jeg følte, ville i hvert fall ikke gitt noen effekt.

Så viste det seg altså at første apotekforsøk i Fredrikstad, ga napp. Nå ligger medisinen klar.

1 kommentar:

  1. Dessverre er ikke dette noe nytt under solen.
    Du får eventuelt ha meg unnskyldt når jeg sier:
    Et av mange resultat av "Gjøkunge"-samfunnet.
    Dette er meget synbart på offentlig transport.
    Ungene sniker seg inn og setter seg ned foran virkelig gamle mennesker. Reise seg? Hæææ?
    Og når noen forsøker å skylde på skolen for manglende barneoppdragelse - da blir jeg ganske så ille til mote. Hvor i all verden er foreldrene?
    Har staten fritatt foreldre for etthvert ansvar?
    Dette kan jo ikke fortsette eller hva?

    SvarSlett

Har du også en menig?